mandag 20. desember 2010

Sov lilla syster

I dag er det åtte år siden lillesøsteren min ble drept, og dette innlegget er til minne om henne. Hun ble bare 26 år. Det er ikke sant at tiden leger alle sår, men man lærer seg å leve med sorgen.

Jeg savner deg, Nina!


søndag 19. desember 2010

Når livet tar en annen vending enn planlagt

Som noen kanskje har lagt merke til har det vært veldig stille på bloggfronten den siste tiden. Grunnen er at jeg er gravid, og at formen ikke har vært helt på topp.


Frem til ultralyden på onsdag kjente jeg ikke noe liv i magen, og jeg var derfor veldig spent da vi dro ned til ultralydundersøkelse på St. Olavs onsdag morgen. Og ultralyden gikk ikke helt som planlagt... Alt så veldig bra ut til å begynne med, og vi kunne glede oss over at vi venter en liten jente i begynnelsen av mai. Jeg gikk nesten i taket av glede og overraskelse, og var overhodet ikke forberedt på vendingen ultralyden skulle ta. Da jordmoren skulle gjøre den aller siste lille sjekken ble det oppdaget at jenta vår vil bli født med leppe, kjeve og (sannsynligvis) ganespalte. Jeg reagerte med sjokk og fornektelse, og har hatt noen veldig tøffe dager etter dette. Jeg ble sykemeldt ut året, og har brukt tiden hjemme til å sove mest mulig.

Da det ble oppdaget at jenta vår har LKG-spalte fikk vi tilbud om å ta fostervannsprøve, og det virket som det eneste riktige å gjøre, siden den vil vise om babyen i tillegg har noen kromosomfeil. Vi må vente 2-3 uker på det endelige svaret, men foreløpige resultater viser at alt ser helt fint ut. Og jeg begynner så smått å forsone meg med at jenta vår vil se litt annerledes ut.

Da vår yngste sønn ble født hadde vi en gutt i barselgruppa som er født med dobbeltsidig LKG-spalte, og jeg har møtt han fra han var bitteliten med åpen spalte, og frem til nå som han har vært gjennom tre operasjoner. Og han har noen fantastiske foreldre som jeg fikk komme på besøk til allerede dagen etter at vi fikk denne beskjeden. Og de fikk meg til å se det hele i et litt større perspektiv. For det er jo "bare" en spalte, og kirurgene i Norge er kjempeflinke til å sy sammen spaltene. Det er klart det vil bli utfordringer i forhold til både ernæring, tenner og språk, men det beste tipset jeg fikk var å ta et steg av gangen. Jenta vår skal gjennom flere operasjoner de neste 0-20 årene, og vi kan ikke bekymre oss for ungdomsårene når hun ikke er født ennå.

Noe av det jeg har vært mest redd for er andres reaksjon når de får møte jenta vår, og at venner og familie skal reagere med avsky når de får vite det. Men jeg har kun fått støtte og forståelse fra alle som har fått beskjeden, og jeg har kjent at den responsen jeg har vært mest glad for er de som har gratulert oss med jenta, og vært optimistiske på våre vegne. En venninne sa at jeg ikke måtte glemme at vi får ei jente med en spalte, og ikke en spalte med jente rundt. De ordene varmet virkelig, og hun fikk meg også til å smile for første gang da jeg tenkte på babyen vår. Og som hun sa, arr har vi alle sammen....
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...