tirsdag 30. august 2011

Kort til barnehagen

Det er så rart å tenke på, men min eldste sønn har blitt skolegutt. Da han sluttet i barnehagen før sommeren hadde vi kjøpt inn et spill som gave fra han til avdelinga, og jeg lagde som vanlig kort i siste liten.


Stempelet er fra Whiff of Joy. Jeg har malt det med akvarellmaling fra Winsor & Newton.


Stjernene er stanset ut med en punch fra Stampin' Up i Bazzill Kraft papir, og deretter malt med cracle paint i fargen Picket Fence. Kantene er svertet med Distress Ink Walnut Stain. Til slutt har jeg hatt på litt Crackle Accent for å få det litt blankt.


Stempelet på den store tag'en er fra Stempelglede, og stempelet på den lille er fra Norsk Stempelblad. Den lille tag'en har jeg brettet, krøllet og raspet litt i kantene.


Hammeren henger i hamptau fra Stampin' Up. De to papirlappene som maljene er festet i er stanset ut med Word Window Punchen min fra Stampin' Up. Det er en kjedelig punch, men superanvendelig! En av mine favoritter.

Nærbilde av det malte motivet. På brystlomma har jeg hatt på Cracle Accent, og på skjerfet har jeg hatt på litt Liquid Pearls på prikkene. Rundt motivet har jeg stemplet med grunge stempel fra Stempelglede. Stempelsverten jeg har brukt er fra Stampin' Up.


Innsiden er ganske enkel, og siden tiden var knapp endte det med at jeg skrev på kortet, mens gutten min signerte etterpå. Her har jeg tatt bilde før han har skrevet navnet sitt (det ble ikke tid til å ta bilde etterpå, for da var det på tide å kjøre til barnehagen). Bildet til venstre ble tatt av han i barnehagen da han startet på førskolegruppa.


Ønsker alle en fortsatt fin uke!

søndag 7. august 2011

Veien videre

Jeg synes det har vært vanskelig å skrive et nytt innlegg i bloggen etter den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya. Jeg vet så alt for godt hvordan det er å stå igjen når noen du er glad i blir skutt og drept. Jeg opplevde å miste søsteren min på den måten for over åtte år siden, og tiden etterpå har vært tøff. Det går ikke an å forklare hvordan det er. Ofrene på Utøya kjente ikke gjerningsmannen. Søsteren min var gift med en... Mine tanker går til de etterlatte som sitter igjen med sorgen, savnet og minnene.

Alle takler sorg forskjellig. Og vanskeligst er det kanskje å takle sorgen når hverdagen kommer, når andre føler det er på tide å komme videre. Det er vanskelig å være den som står utenfor også, og som føler seg så hjelpesløs samtidig som man så gjerne vil hjelpe. Jeg hørte et program på radioen for en stund tilbake der en psykolog sa det veldig enkelt. Han oppfordret de som står utenfor til å rett og slett stille spørsmålet "hvordan vil du jeg skal forholde meg til dette?".

Disse lysene i vinduskarmen lyste for ofrene i tragedien.


Selv om Norge stoppet opp noen dager har jeg etter hvert kjent at det også er viktig å fokusere på det positive i hverdagen. Da er det godt å ha små unger i hus. Unger som vil se tegnefilm, og som leker og ler som om ingenting har skjedd. For oss har hverdagen også bestått i en tur til Rikshospitalet, der Nina Victoria skulle opereres for leppespalten sin. Operasjonen gikk kjempefint, og Nina har virkelig vist oss hvilken tapper liten jente hun er. Her er hun på operasjonsdagen, lykkelig uvitende om det som snart skal skje.


Første møte med Nina Victoria etter leppelukkingen. Her ligger hun på overvåkningen, og har ennå ikke våknet av narkosen. Hun lagde koselyder da vi fikk komme inn og se henne første gang. Det var kjemperart å se henne, og jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne spalten hennes... Men ingen smiler herligere enn babyer som har leppe-/ganespalte.


Nå har jeg vent meg til det nye utseendet hennes, og jeg synes fremdeles hun er verdens søteste lille prinsesse. Dette bildet er tatt tre dager etter operasjonen, men allerede samme kveld som operasjonsdagen smilte hun til oss. Hun har grått veldig lite, med unntak av dag to etter operasjonen. Da hadde hun mye luftsmerter, og vi tror det skyldes petidin smertestillende. For da vi i samråd med sykepleierne besluttet at hun ikke skulle ha mere petidin ble hun raskt bedre. Jeg husker selv hvor mye luftsmerter jeg fikk av petidin etter keisersnittet mitt.


Oppholdet på Rikshospitalet var i grunn veldig hyggelig. Vi møtte to familier som også hadde sine babyer inne til leppelukking, og det var godt å prate med andre i samme situasjon. Nå er neste operasjon ved 1 års alder, og selv om det føles som det er lenge til vet jeg at tiden går så alt for fort. Nå skal jeg nyte permisjonstiden med Nina Victoria, og kose meg med henne så mye som jeg kan.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...